Ut på tur

I går, lørdag kveld, var det tid for marshmallows og leirstemning med gitar og sang rundt bålet. Nesten alle var en tur på stranden og nøt stjernene og varmen fra flammene. Det var skikkelig koselig, og også litt komisk, da jeg måtte bli med Janet på do. Det ER et do der, ikke så langt unna der vi satt, men langt nok unna og inn i skogen til at det ikke var NOE lys der. Det ble dermed litt morsomt da jeg åpnet døren og ønsket Janet lykke til - vi så null og niks. Det tok også litt tid å finne toalettet, og midt i en setning der hun spurte enda en gang om det faktisk fantes noe do inne i mørket, fant hun det. Hadde kanskje vært litt enklere hvis jeg hadde tatt med meg mobilen bort?;b

Seheno, Silje, Bishnu, Jens Jørund og Deth

Stemning ved bålet:)

Eirik og Deth.

Janet og meg.
Linn Silje<3

What a wonderful world..

Kven skulle tru at ein enkel person kan gjere ein heil dag mykje lysare enn han såg ut til å skulle bli? Når alle desse andre personane som brukar gjere det til vanleg er så langt borte, kven skulle det då kunne vere? Men denne personen finst,. Ho kjem springande imot meg og seier at ho har sakna meg, for ho har ikkje sett meg før i dag. Kvar har eg vore?

Takk for at eg blir sett. Klaus har heilt rett - alle har eit behov for å bli sett, både små og store, for å føle seg verdsatt. Den eine klemmen eg fekk i dag gjorde utruleg mykje, ting blei lettare.
Eg håper at eg om eit år vil kunne kaste av meg den stoiske roa vi nordmenn har overfor kvarandre, og i staden for å rekne med at folk kanskje skjønner at dei blir sett, rope det ut og la dei verkeleg få vite det. Det er så lite som skal til.

Linn Silje<3

Én måned igjen!

Ja, nå er det faktisk ikke så veldig lenge igjen til jeg drar enda lenger sørover - bare én måned! Det virker ennå kortere til nå på en måte, siden studenter som var her i fjor har vært og fortalt litt om deres år og ting man bør passe på. Så ting har liksom kommet litt nærmere, blitt mer virkelig. For eksempel kan det være lurt å la kokeplaten stå ute og lage mat der, for ellers kan man lett få rotter inn i huset. Og man MÅ være inne før 8, hvis man da ikke har lyst til å ta sjansen på at ingen benytter seg av mørket når du går rundt alene..

Forrige helg var vi på blåtur, endte opp på et leirsted som heter Fjelltun. Etter en times kjøring vestover, ble vi satt av ved en veg som gikk videre inn på "fjellet". Det tok ca 30-40 min. å gå, og for noen så var det litt vel langt. Lite visste de da at vi dagen etter skulle ut på en strabasiøs tur, og ikke en gang greie å komme fram til målet.. Det visste ingen andre heller, for den del;b

På Fjelltun ble det fotballspilling, team building, bading (dusjene var forbudt område, siden 3/70 ble litt vanskelig å skulle fordele rettferdig..), synging og grilling av pinnebrød, i tillegg til at læreren som gikk i front gikk etter feil sti og vi kom bare på siden av fjellet i stedet for opp på toppen.
Det gjorde i grunnen ikke så mye, annet enn at de som faktisk kom seg dit vi egentlig skulle hadde hatt DEN fine utsikten over havet, i tillegg til at de så en huggorm ;o Jeg fant bare en flått som prøvde å bite seg fast i leggen min, men jeg må nesten innrømme at jeg ble litt redd for å finne flere.. Uansett, det beste av turen var da vi gikk tilbake igjen, for da var det duket for team building exercises. Den første strøk gruppa mi ganske godt på, da Ruth gikk rett i bakken da vi egentlig skulle ta imot henne. Utrolig at hun fortsatt stoler på noen av oss;) Neste øvelse var å gå med bind for øynene, Hanne begynte, jeg ledet an. Gjennom skogen, over stokk og stein, ned en røys og opp igjen. Det gikk faktisk så bra at vi løp et lite stykke. Etterpå var det min tur til å stole fullt og helt på at Hanne greide å se alt jeg behøvde, og det gikk heller ikke så aller verst - vi har dermed tro på at vi blir et utmerket team;b



Elin og meg.

Else, Anne Stéphanie og Kristine.

Ut på tur - uten mat og drikke, duger helten ikke.

Aline fra Rwanda, og Hanne, min reisekamerat:)

Selv om jeg fortsatt ikke har vært her på Hald halvparten av tiden ennå, føles det som om jeg skal reise snart. Kanskje fordi ting her har blitt normale i tillegg til at dagene som regel er fylte av ting å gjøre. Snart blir det jo også frihelg, bare én helg imellom nå faktisk, og etter den er det bare én helg til igjen på Hald, før jeg kommer hjem 26. september. Selv om det ikke har gått opp for meg ennå, kommer 1. oktober bare nærmere og nærmere..

Linn Silje<3

Heihei!

I dag er den første dagen uten undervisningsopplegg. Har bare hatt to dager med undervisning, eller egentlig bare én, men det er godt med litt "fri" og frokost en halvtime senere. I dag skal vi til stranden og bade etter lunsj. Lunsjen serveres kl. ett, og er et varmt måltid. Så farfar hadde vel syntes at middagen kom til rett tid. Etter lunsjen må vi vente til halv seks for å få kveldsmat, så det er mange sultne, norske mager rundt omkring:P
Skolen/internatet ligger bare et kvarters gange utenfor Mandal sentrum, så beliggenheten er veldig fin i grunn. Like over vegen ligger det også en liten ICA, så når folk blir altfor sultne, eller får lyst på noe søtt, er det bare å gå dit.

Nå har klærne mine vært rene i ca. 20 minutter tror jeg, så jeg bør nok gå og la noen andre få lov til å bruke vaskemaskinen..

Linn Silje<3

Salut le monde francophone!

La vie ne s'arrête pas, fack moi je ne peux pas le faire non plus.. Dans trois jours je laisse ma vie facile ici pour me préparer à sept mois plus ou moins challengeants au Rwanda. J'ai bien hâte, mais je ne sais pas vraiment qu'est-ce que j'aie accepté de faire. Ou plutôt choisi. En tous cas, la norvégienne québécoise sera bientôt africaine;)

Prends bien soin de vous autres - je vais penser à vous quand je ne mange que du gruau à maïs.

Linn Silje<3

4 dager før avreise

Om fire dagar forlet eg Trøndelag for å gå på skule i Mandal i seks veker. Eg veit fortsatt ikkje heilt kva eg går til, men greitt blir det heilt sikkert uansett. Rommet mitt ser ut som kofferten min - alt ligg strødd utover. Det vanskeligaste no er eigentleg å finne ut kva eg skal leggje igjen, kva eg skal ta med, og om eg skal kaste noko. Sidan eg har knapt med tid, reknar eg med at det blir lite kasting og det meste heller lagt i esker eg sikkert kjem til å kaste om eit år..
I morgon (eller, i kveld) må eg seie hadet til mange av dei eg har vore mest saman med dei siste åra. Det blir rart, men eg veit at det går seg til. Og så blir det så koseleg å sjå alle saman igjen om eit år!:) Kven veit - kanskje hamnar vi alle saman på same plassen då?;b