Én måned igjen!

Ja, nå er det faktisk ikke så veldig lenge igjen til jeg drar enda lenger sørover - bare én måned! Det virker ennå kortere til nå på en måte, siden studenter som var her i fjor har vært og fortalt litt om deres år og ting man bør passe på. Så ting har liksom kommet litt nærmere, blitt mer virkelig. For eksempel kan det være lurt å la kokeplaten stå ute og lage mat der, for ellers kan man lett få rotter inn i huset. Og man MÅ være inne før 8, hvis man da ikke har lyst til å ta sjansen på at ingen benytter seg av mørket når du går rundt alene..

Forrige helg var vi på blåtur, endte opp på et leirsted som heter Fjelltun. Etter en times kjøring vestover, ble vi satt av ved en veg som gikk videre inn på "fjellet". Det tok ca 30-40 min. å gå, og for noen så var det litt vel langt. Lite visste de da at vi dagen etter skulle ut på en strabasiøs tur, og ikke en gang greie å komme fram til målet.. Det visste ingen andre heller, for den del;b

På Fjelltun ble det fotballspilling, team building, bading (dusjene var forbudt område, siden 3/70 ble litt vanskelig å skulle fordele rettferdig..), synging og grilling av pinnebrød, i tillegg til at læreren som gikk i front gikk etter feil sti og vi kom bare på siden av fjellet i stedet for opp på toppen.
Det gjorde i grunnen ikke så mye, annet enn at de som faktisk kom seg dit vi egentlig skulle hadde hatt DEN fine utsikten over havet, i tillegg til at de så en huggorm ;o Jeg fant bare en flått som prøvde å bite seg fast i leggen min, men jeg må nesten innrømme at jeg ble litt redd for å finne flere.. Uansett, det beste av turen var da vi gikk tilbake igjen, for da var det duket for team building exercises. Den første strøk gruppa mi ganske godt på, da Ruth gikk rett i bakken da vi egentlig skulle ta imot henne. Utrolig at hun fortsatt stoler på noen av oss;) Neste øvelse var å gå med bind for øynene, Hanne begynte, jeg ledet an. Gjennom skogen, over stokk og stein, ned en røys og opp igjen. Det gikk faktisk så bra at vi løp et lite stykke. Etterpå var det min tur til å stole fullt og helt på at Hanne greide å se alt jeg behøvde, og det gikk heller ikke så aller verst - vi har dermed tro på at vi blir et utmerket team;b



Elin og meg.

Else, Anne Stéphanie og Kristine.

Ut på tur - uten mat og drikke, duger helten ikke.

Aline fra Rwanda, og Hanne, min reisekamerat:)

Selv om jeg fortsatt ikke har vært her på Hald halvparten av tiden ennå, føles det som om jeg skal reise snart. Kanskje fordi ting her har blitt normale i tillegg til at dagene som regel er fylte av ting å gjøre. Snart blir det jo også frihelg, bare én helg imellom nå faktisk, og etter den er det bare én helg til igjen på Hald, før jeg kommer hjem 26. september. Selv om det ikke har gått opp for meg ennå, kommer 1. oktober bare nærmere og nærmere..

Linn Silje<3