Det går an å samle inn penger, det går an å være engasjert og å ta innover seg alt det man ser. Det går an å engasjere andre. Selv om jeg føler at jeg gjør noe riktig ved å være her, selv om jeg prøver så godt jeg kan å være en venn for de jeg møter, ser jeg hvor lite jeg faktisk egentlig reagerer på og forstår. Når det kommer noen andre inn, som skrur på tårekanalen bare de ser barna med HIV, da innser jeg at sykdommen disse barna bærer på faktisk er en stor byrde for dem. Noen ganger er det vanskeligere enn andre. Og jeg får litt dårlig samvittighet, fordi jeg helt klart ikke har greid å føle like mye på deres vanskelighet, som de som står i døråpningen og griner, gjør. Men hva godt hadde det gjort?
Å gråte så fort man ser et HIV-smittet barn passer godt på TV, slikt blir det penger av til TV-aksjonen; de stakkars, stakkars syke barna i Afrika. Det ER sant, det er synd på dem, men de er på ingen måte stakkarslige. Ikke kan man se om noen har HIV, og ikke går de rundt og synes synd på seg selv. Min oppgave her er ikke å synes synd på dem, selv om jeg gjør det når jeg sitter alene om kvelden og tenker. Min oppgave er å gi barna den samme oppmerksomheten andre barn får, å leke, å synge, å danse og le.
Jeg kan gråte foran Norges befolkning for å få dem til å åpne øynene, men å gråte foran barna gjør meg ingen nytte. Den ene dagen i uken de får mulighet til å være sammen med barn i samme situasjon og ha det gøy, uten å tenke på at de er annerledes enn de rundt dem, har de ikke behov for å se umuzunguen gråte. For hva har vel jeg å gråte for?
Linn Silje<3
3 kommentarer:
Så sant så sant.. Det er utrolig vanskelig å ta inn over seg alle disse skjebnene og historiene når en står midt oppi det. Når de fleste ungene en omgås har en tragedie av en livshistorie, som hver og en kunne vært førstesideoppslag både i Dagbladet og Se og hør i Norge. Jeg har også følt meg kald, både mens jeg var i Mbale og etter jeg kom hjem, men jeg har konkludert (som deg) med at det må være sånn. Tror hjernen beskytter oss mot overload av inntrykk. En gråtende mzungu gjør nok ikke noen veldig god jobb i Afrika nei..
Eivind - Act Now Mbale 06/07
T'es pas froide, tu as plus de chaleur que tu peux t'imaginer, et tu partages ton chaleur avec tout le monde! Avec toi, on se sens toujours un peu plus heueruse.
-Papillon
godt aa hoyre at det er fleir enn meg som har det slik. du skildrar noko av det som har plaga meg mest medan eg har vore her! men til og med dei proffe sosialarbeidararne her paa CRO fortel meg at dei kan sitje paa kontoret etter jobb eller heime aa grine over triste sjebnar, men aa grine framfor den som er sjuk gjer berre vondt verre og faar dei til aa miste haapet. keep up the good work med latter, leik og song! =)
Legg inn en kommentar