Når jeg kommer hjem i mai må jeg formidle det jeg har sett og opplevd her til dere som sitter i Norge. Selv om jeg helt sikkert hadde kommet til å prate om oppholdet mitt til de rundt meg uansett, er dette pålagt meg som deltaker av Fredskorpset og også som elev ved Hald Internasjonale Senter. Det jeg har sett skal påvirke mer enn meg selv og min nærmeste familie.
Jeg har derfor helt siden i høst tenkt på hvordan jeg skal få til dette. Tanker som har streifetmeg er foredrag på ungdoms- og videregående skole, besøk på barneskole og barnehage, vennekveld, innlegg i avisen og til og med kirkekaffe. Da jeg snakket med søsteren min i 4. klasse her om dagen, benyttet jeg anledningen til å spørre henne om hva hun kunne likt å høre om hvis jeg kom på skolen for å prate om Rwanda. "Æ har hvertfall løst te å hør om da du hoppa
i strekk!" var svaret jeg fikk. Ikke akkurat det jeg hadde tenkt å vektlegge på min "bli opplyst om virkeligheten"-turné. Jeg prøvde å få henne på tanker om å høre om hvordan barna her bor, hva de spiser, hvordan det er på skolen og slike ting, men responsen var fortsatt den samme: Njaa, men da du hoppa i strekk, va itj det skummelt?
Joda, det var det. Jeg har hoppet i strikk, 44 meter fritt fall over Nilen, og jeg må nesten innrømme at å høre om et slikt adrenalinkick høres morsommere ut enn å høre om hvordan folk som strever med å finne penger til å betale leien av toromsjordhuset, lever med HIV. De fattige barna i Afrika har sultet så lenge jeg kan huske, det kan vel knapt nok kalles noen nyhet? Nettopp det at vi beveger oss mot generasjon nummer x som vokser opp uten basisbehovene dekket, burde sette hjertene og hendene i brann etter å gjøre noe med det. Men gammelt nytt appellerer ofte kun inntil man tar av det nye papiret og ser at det er forrige års julegave som ligger inni.
Gode ideer til hvordan jeg kan bidra til å åpne øynene til GUd og hvermann når jeg kommer hjem, mottas med takk. Meg har det allerede satt utrolige inntrykk i, men jeg har jo tross alt sett det og levd I det. Dere hjemme greier nok godt å holde ut med et halvtimers foredrag før dere kan gå ut i den fiktive virkeligheten så mange av oss befinner seg i, og heller huske svevet ned mot Nilen enn gutten som spiste ett måltid om dagen.
Linn Silje<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Dette var litt av en utfordring. Skal ta den med meg til de jeg møter og gi deg innspillene. Det som alltid er vellykket er at en forteller med egen ekte innlevelse og det er du kjempeflink til.
:( dumme vestlige forbrukersamfunn! du har så rett så rett, desverre.
Legg inn en kommentar