Å være lærer er ikke alltid like lett. Og å være lærer for noen i et språk de ikke kan, uten å ha noe fellesspråk, er ikke lettere.Derfor blir det mer og mer frustrerende ettersom de tre timene engelskundervisningen skal foregå, når oppmerksomheten rettes mer og mer mellom elevene enn mot læreren. Hviskingen er ikke lenger til å overhøre, og trusler fra læreren faller for døve ører. Kanskje er det språkbarrierer like gjerne som uinteresserthet. Likevel må nok kunne sies å være nok, og en siste trussel blir satt ut i livet. Hvis de ikke skriver ned det som står på tavlen nå, avsluttes undervisningen for i dag.
Og ALLE må ha skrevet det i boken.
Når dette sies på et språk mange av dem så vidt kan å telle på, tar vi høyde for at de ikke greier å få det med seg, og skriver det også ned på tavlen. Til slutt blir hele oppstyret litt komisk, da det viser seg at det for de fleste hadde kunnet stått hva som helst på tavlen. For vi er jo ikke så strenge at vi mente de skulle skrive ned trusselen om tidlig ending av timen i bøkene..
Linn Silje<3
fredag 21. november 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar