Hvordan skal jeg greie å dra tilbake, og etterlate meg alle disse herlige menneskene, alt dette livet? Jeg måtte bite i meg tanken fra før avreise, og innse at den slett ikke handlet om menneskene her nede, men om menneskene der hjemme. For hvor finner jeg barn og ungdom som kaster seg med hemningsløs glede,inn i sang og dans, for så å få følge av de voksne, hjemme?
Selv om jeg fortsatt ikke har greid å sette nordmannen i meg helt på hylla ennå, har jeg latt rwanderen i meg overta mer og mer, og før jeg vet ordet av det kommer jeg også til å kaste meg med i dansen. Å vite med sikkerhet at jeg kommer til å være omringet av forsiktige og sjenerte nordmenn igjen om knappe seks måneder, får det til å knyte seg i brystet.
Linn Silje<3
2 kommentarer:
Eh bien, tu peux essayer d'emmener les traditions de Rwanda ici. Je dis pas que tu vas avoir beaucoup de succès, mais je connais au moins une fille qui veut danser avec toi!
Papillon
Hei linn silje!
så spennende å lesa om alt du gjør og oppleve:) gir litt perspektiv på eksamenslesinga! og ja beklager, æ kjems nok t å vær den kjedelige nordmannen du må hold ut med når du kjem heim.. den som ikke kaste sæ inn i dansen så lett som bare det :P har du funne ut ka du gjør etter sommern foresten? :*
savne dæ! klem
Legg inn en kommentar