Dagbok

Ofte om kvelden, når jeg er ferdig med å skrive i dagboken, ser jeg på de få sidene som ennå er tomme. Det er ikke mange igjen. Noen ganger ser jeg også tilbake, på alle sidene som er fulle av skrift, av ting som har skjedd meg og av ting jeg en gang tenkte på.

Innimellom leser jeg noe av det jeg skrev. Nederst på hver side står det hvor mange dager jeg har igjen i Rwanda, tallet har nå kommet godt under 100, men det var en tid da det var over 200 dager igjen at jeg også skrev i dagboken. Når jeg leser det som er så lenge siden, ser jeg ned på tallet nederst, og undrer meg over at den gang visste jeg ikke hva alle de neste 100 dagene skulle bringe, ikke hvilken veg jeg skulle ta, eller hva jeg skulle se. Det går opp for meg, at siden den gangen jeg skrev dét, har jeg fylt over 100 nye sider med inntrykk og opplevelser.

Hver dag har sin side, og hver side sin sjarm, men alle disse sidene ligger inni meg.

Dette blogginnlegget ble skrevet for ganske lenge siden, men aldri lagt ut. Nå har jeg lest det igjen, og jeg er fortsatt enig med meg selv. Jeg har skrevet ut den forrige dagboken, og begynt på en ny. Det er rart hvor fort tiden går, og hvor lett man glemmer at man ikke visste eller kunne alt man kan i dag i går.

Linn Silje<3