Før jeg dro til Rwanda, sa pappa til meg at jeg kom til å være svart når jeg kom hjem i mai. Selv om jeg nok har fått mer sol på kroppen i løpet av disse vintermånedene enn det jeg hadde fått hjemme i Norge, vil jeg ikke påstå at jeg har skiftet farge helt. Jeg er nok mer grå enn svart, og fortsatt hvit mange steder.
Hvor jeg ennå er hvit er ikke så vanskelig å forklare. Her i Rwanda sømmer det seg nemlig ikke for jenter å gå uten tildekkete skuldre og knær. Det arbeidet jeg gjør her er innimellom helt nede på grasrotnivå, og dette er ofte det som gir meg mest farge, og som krever størst respekt for de kulturelle begrensingene. Når jeg da befinner meg i åkeren en dag solen steker, i bukse og t-skjorte, tar de delene av meg som er uten klær til seg alle de solstrålene de kan. Dette resulterer i at når jeg kommer hjem og skal gå i dusjen, får meg en god latter. Jeg har aldri vært noen særlig tilhenger av den såkalte "farmer's tan", men jeg skal innrømme jeg synes jeg tar meg nokså godt ut når jeg tar av meg den skitne t-skjorten og blottlegger solbrune armer og et lite parti brystkasse, og kritthvite skuldre og alt som har befunnet seg under t-skjorten.
For å være helt ærlig vet jeg ikke for hvem det blir verst å legge seg i solen i paradisbukta den første sommerdagen i år; alle de som har vært hjemme og blitt hvitere og hvitere hele vinteren, eller meg, som ser ut som jeg har på meg hvit t-skjorte konstant.
Linn Silje<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
haha, du er ikke den eneste med skille :P ble giga solbrent en dag i pachacutec og har skikkelig godt merke etter toppen min, bhen med dobble stropper (ja det syns) og i tillegg et harry surfeshortsskille. naar jeg legger armene paa magen ser det ut som det staar en peruaner og holder rundt en nordboer som aldri har vaert i sola foer.. :) vi faar gaa paa stranda sammen saa har de to aa le av :P (tror forresten vi kan regne med thea og kristine og)
Legg inn en kommentar